HAJJ BLIR FARD

Hadrat Abû Bakr og Hadrat Alî blir sendt til hajj

Det året dro Ashâb al-kirâm til Mekka i en karavane på tre hundre personer under Hadrat Abû Bakrs ledelse. I mellomtiden ble de første âyat al-karîmaene i Sûrah al-Barâa sendt ned. I dem ble det kunngjort visse bestemmelser om avtalene. Vår elskede Profet sendte også Hadrat Alî til Mekka for å kunngjøre disse bestemmelsene.2

På den tiden var det en utbredt skikk blant araberne at når en avtale ble inngått eller en inngått avtale ble brutt, ble dette kunngjort av den som selv hadde gjort det, eller av en slektning han utpekte. Vår Mester, Profeten, sendte for dette formålet Hadrat Alî til Mekka etter hajj-karavanen. Hadrat Alî nådde karavanen igjen, og de dro inn i Mekka sammen.3 Hadrat Abû Bakr holdt en khutba og forklarte hajjens ibâdat. Ashâb al-kirâm utførte hajj i samsvar med de reglene de var blitt lært. Mens hajjens ibâdat ble utført, holdt Hadrat Alî en khutba på stedet som heter Jamra al-Aqaba i Minâ. Han begynte khutbaen sin med ordene:

«O mennesker! Rasûlullah har sendt meg til dere.» Deretter resiterte han den første âyat al-karîmaen i Sûrah al-Barâa. Så sa han: «Jeg har fått i oppdrag å kunngjøre dere fire ting.» Disse fire tingene var:

1- Ingen andre enn mu‘minene kan komme inn i Jannah.

2- Etter dette året skal ingen polyteist nærme seg Kâ‘ba.

3- Ingen skal gå tawâf rundt Kâ‘ba naken. (På den tiden pleide polyteistene å gå rundt Kâ‘ba nakne.)

4- Den som har en avtale med Rasûlullah, for ham skal avtalen gjelde til tiden er ute. De andre er gitt en frist på fire måneder. Etter det finnes det ingen avtale og ingen beskyttelse for noen polyteist.

«Der (ved Kâ‘ba) finnes tydelige tegn og Ibrâhîms maqâm. Den som går inn der, er trygg mot angrep. Det er en av Allahu ta‘âlâs rettigheter over menneskene, en av Hans fard, at de som finner en vei dit (de som er i stand til det), gjør hajj til (og besøker) dette Bayt.» Âl-i ’Imrân: 97

Fra den dagen kom ingen polyteist til Kâ‘ba, og ingen gikk tawâf rundt Kâ‘ba naken. Etter at disse tingene var kunngjort, ble de fleste av polyteistene muslimer. Etter at hajjens fard var oppfylt, vendte Hadrat Abû Bakr og Hadrat Alî tilbake til Medîna med Ashâb al-kirâm som var med dem.4

Khâlid ibn Walîds ekspedisjon til Jemen

I det tiende året etter Hijra, i måneden Rabî‘ al-awwal, sendte vår elskede Profet Hadrat Khâlid ibn Walîd med fire hundre mujâhider til Hârith ibn Ka‘bs sønner, som bodde i nærheten av Jemen, for å innby dem til Islâm. Etter denne befalingen fra vår Mester Rasûlullah innbød Hadrat Khâlid ibn Walîd denne stammen til Islâm tre dager på rad. De tok imot innbydelsen og ble muslimer.

Fra solens kilde ville det alltid strømme klart og kjølig vann ned,
Hvis byggmesteren som fornyer Din grav, skulle trenge vann.
Frykten for Jahannam har kastet sorgens ild i mitt brennende hjerte;
Mitt håp er at Din godhets sky vil helle vann over denne ilden.
Ved velsignelsen av Din na‘t ble Fuzûlîs ord til edelstener,
Slik vanndråpen fra aprilskyen blir til en kongelig perle.
På oppstandelsens dag, når de våkner av glemselens søvn,
Og øynene feller lengselens tårer som vann,
Er mitt håp at jeg på oppstandelsens dag ikke skal bli berøvet,
Men at Din forenings kilde skal gi vann til meg som tørster etter Ditt ansikt.
Fuzûlî

Hendelser i det tiende året etter Hijra

I det tiende året etter Hijra spredte Islâm seg over hele Den arabiske halvøy. Som i det niende året kom folk også dette året i store skarer fra alle kanter av Arabia til Medîna og kappet med hverandre om å bli æret med å bli muslimer og oppnå evig lykksalighet. Det fantes ikke lenger noen makt i Arabia som kunne stå imot muslimene; Islâm hersket overalt. Bare noen jødiske og kristne stammer var ikke blitt muslimer.

Samme år sendte vår Mester Rasûl al-akram (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) et brev til de kristne i Najrân og innbød dem til Islâm. De valgte ut fjorten personer og sendte dem til Medîna for å se nærmere på Rasûlullahs tilstand og levemåte. Etter en tid inngikk delegasjonen en fredsavtale. Noen av dem ble senere muslimer av seg selv. Det året døde Bâzân, guvernøren i Jemen. Da nyheten om hans død kom, delte Rasûlullah landet hans og ga en del til hans sønn Shahr, en del til Abû Mûsa’l Ash‘arî, en del til Ya‘li ibn Umayya og en del til Mu‘âz ibn Jabal.

Dette året sendte vår Mester, Profeten, guvernører til alle de byene der Islâm hadde spredt seg. Hadrat Alî ble sendt med tre hundre mann til Mudlaj-stammen i Jemen for å innby dem til Islâm. Først satte de seg imot og skjøt piler mot Islâms soldater. Dette ble straks besvart. Tjue av dem ble drept. De fleste spredte seg. Hadrat Alî (radiy-Allahu ’anh) hindret Ashâb i å forfølge fienden. Han ga dem råd og innbød dem til Islâm på nytt. De tok imot og kom til tro. I all hast vendte Hadrat Alî og sahâbîene tilbake mot Medîna og nådde Rasûlullah i Mekka. Også dette året fortsatte sendebudene å komme, slik som i det niende året. Ett av dem var sendebudet fra Ghamid, et annet fra Banî Hanîfa. De kom frem for Rasûlullah og ble muslimer.

Fîrûz, Negusens søstersønn, kom og ble muslim. Også en delegasjon fra Abd al-Kays kom og ble muslimer.

Det året døde Rasûlullahs sønn Ibrâhîm, halvannet år gammel. Da Rasûlullah mistet dette Sitt hjertebarn, fyltes Hans velsignede øyne av tårer. Hadrat Ibrâhîm ble gravlagt på Baqî-gravplassen ved siden av ’Uthmân ibn Maz‘ûn. Han var den første som fikk vann stenket over graven sin.5

Din ummat er hjelpeløs; se ikke på dens synder,
Støt oss ikke bort med Din hånd, og la oss ikke brenne i Jahannam av lengsel.
Vis barmhjertighet, la oss ikke brenne i atskillelsens ild;
Kort sagt, forlat ikke Din slave Gâlib, så full av skyld.
Du er Ahmad og Mahmûd og Muhammed, min Mester,
Du er sultanen som Haqq har styrket for oss, min Mester.
Shaykh Gâlib

«Vokt dere for den undertryktes forbannelse. Det finnes ikke noe slør mellom den undertryktes bønn og Haqq ta‘âlâ.» Hadîth ash-sharîf

Islâms utbredelse på Den arabiske halvøy