DE VELSIGNEDE NAVNENE TIL VÅR MESTER, PROFETEN

Blant navnene til vår elskede Profet (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) er «Muhammed» det som sies oftest. Det betyr den som er høyt lovprist og høyt beundret. Dette navnet er nevnt fire ganger i Koranen al-karîm: i den 144. âyaten i Sûrah Âl-i ’Imrân, i den 40. âyaten i Sûrah al-Ahzâb, i den 29. âyaten i Sûrah al-Fath og i den 22. âyaten i Sûrah Muhammad. Hadrat Îsâ hadde underrettet Sin ummat, slik det står i den 6. âyat al-karîmaen i Sûrah as-Saff, i betydning: «O Isrâels sønner! Jeg er Allahs profet til dere. Jeg er kommet for å bekrefte Tawrât (Toraen) og for å bringe det glade budskapet om en profet som skal komme etter meg; denne profetens navn er Ahmad.» Ahmad betyr den som er mest lovprist og elsket.

Foruten navnene «Muhammed» og «Ahmad» er vår elskede Profet (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) nevnt i Koranen al-karîm som Mahmûd, Rasûl, Nabî, Shâhid, Bashîr, Nazîr, Mubashshir, Munzir, Dâ‘î ilallah, Sirâj al-munîr, Raûf, Rahîm, Musaddiq, Muzakkir, Muddassir, Abdullah, Karîm, Haqq, Munîr, Nûr, Khâtam-un-Nabiyyîn, Rahmat, Ni‘mat, Hâdî, Tâhâ, Yâsîn … Av Hans øvrige velsignede navn er noen nevnt i Koranen al-karîm, noen i hadîth ash-sharîfer og noen i de hellige (muqaddas) bøkene som ble sendt til de tidligere profetene. I noen av Hans hadîth ash-sharîfer er vår Profets navn nevnt som Mâhî, Âkib, Mukaffî, Nabiyyur-Rahma, Nabiyyut-Tawba, Nabiyy-ul-Mulâhim, Qattâl, Mutawakkil, Fâtih, Khâtam, Mustafâ, Ummî, Qusam (den som har samlet alt godt i seg). I en av Sine hadîth ash-sharîfer sa vår elskede Profet: «Det er fem navn som er særegne for meg: Jeg er Muhammed, jeg er Ahmad, jeg er Mâhî, den som Allahu ta‘âlâ utsletter vantroen gjennom. Jeg er Hâshir; menneskene skal samles etter meg på qiyâmat-dagen. Jeg er Âkib; etter meg kommer det ingen profet.»1

Vår elskede Profet fikk tilnavnet «Abu’l-Qâsim» på grunn av Sin sønn Qâsim, som ble født av Hadrat Khadîja og døde som lite barn. Før Hans profetskap ble Han dessuten kalt al-Amîn blant Quraysh-stammen på grunn av Sine utallige fremragende dyder, som ærlighet, pålitelighet og troverdighet. Et av vår Mester Rasûlullahs navn som er nevnt i Koranen al-karîm, er ordet «Yâsîn» i Sûrah Yâsîn, hjertet i Koranen al-karîm. Hadrat Sayyid Abdulhakîm Arvâsî, en av de store blant ’Ulamâ ar-Râsihîn, sa: «Yâsîn betyr: O Min elskede, som er dykkeren i Mitt hav av muhabbat (kjærlighet).» Alle som har hørt navnet på dette havet, som har sett det på avstand, som har kommet nær det, og som har dykket ned i det så dypt som deres andel tillot, har i alle livets faser brent av kjærlighet til Rasûlullah og har gitt uttrykk for denne kjærligheten gjennom brennende klagerop, inderlige tårer og glødende vers. Blant disse er Mawlânâ Khâlid al-Baghdâdî en av de største og mest berømte, og han fikk en stor andel av dette havet av muhabbat. I en av sine qasîdaer, der han ga uttrykk for sin muhabbat for vår Mester Rasûlullah, skrev han følgende:

«O Isrâels sønner! Jeg er Allahs profet til dere. Jeg er kommet for å bekrefte Tawrât (Toraen) og for å bringe det glade budskapet om en profet som skal komme etter meg; denne profetens navn er Ahmad.» Saff: 6

Jeg brenner av kjærlighet til Deg, O Sarwar al-âlam!
Hvor jeg enn er, søker jeg alltid Din skjønnhet.
Du er Sultanen på Qâba Qawsayn-tronen, jeg er ingenting,
jeg regner det som uærbødig å si at jeg er Din gjest.
Alt i denne verden er skapt for Din æres skyld,
om Din barmhjertighet regner over meg også, blir det øyeblikket min vår.
Alle kommer til Hijâz for å gå tawâf rundt Kâ‘ba,
jeg krysser fjellene i lengsel etter å nå Deg.
I drømme ble lykksalighetens krone satt på mitt hode,
jeg tror støvet fra Din fot ble strødd over mitt ansikt.
O Jâmî, du nattergal blant de elskende som priser sin Venn!
Disse linjene i din dîwân blir min tolk:
«Som en skabbete hund med hengende tunge, tørst,
lengter jeg etter én dråpe fra Ditt hav av godhet.»

Bortsett fra de mange diktene og lovprisningene som er skrevet til pris for vår Mester, Profeten, er det også skrevet mange verk om Ham. Selv de blant forfatterne av disse verkene hvis berømmelse og kunst har spredt seg over hele verden og gjennom århundrene, har erkjent at de ikke maktet å prise Rasûlullah. De som så Ham og ble forelsket i Hans skjønnhet, prøvde å beskrive Ham så godt de kunne, og sa at menneskelig evne ikke strekker til for å beskrive den skjønnheten.

Hundrevis av beretninger fortalt av disse elskende er skrevet ned i bøkene til de islamske lærde. De som leser dem, forstår straks at Allahu ta‘âlâ skapte Sin elskede Profet i en orden som ikke lar seg forestille, og med en skjønnhet som man aldri ble mett av å se på. Folk ga Ham sitt hjerte uten å ha sett Ham. De som elsker Habîbullah, føler smaken av kjærligheten til Ham i kjøligheten i luften som strømmer inn i lungene deres ved hvert åndedrag. Hver gang de ser på månen, fryder de seg ved å søke gjenskinnet av strålene som er kommet fra Hans velsignede øyne. Hvert atom i dem som har nådd så mye som én dråpe av havet av Hans skjønnhet, sier:

Den som kjenner Ditt vakre kinn, ser aldri på en rose,
den som smelter i kjærligheten til Deg, søker ingen legedom!

Det er erklært i en hadîth ash-sharîf som er overlevert fra Anas ibn Mâlik: «Ingen av dere har fullkommen tro før jeg er kjærere for ham enn hans barn, hans far og alle mennesker.»2 En dag sa Hadrat ’Umar til vår Mester, Profeten: «O Rasûlullah! Jeg sverger ved Allahu ta‘âlâ at Du er kjærere for meg enn alt annet, unntatt mitt eget liv.» Da sa vår Mester Rasûlullah: «Ingen av dere har fullkommen îmân før jeg er kjærere for ham enn hans eget liv.» Da sa Hadrat ’Umar: «O Rasûlullah! Jeg sverger ved Allahu ta‘âlâ, som har sendt Koranen al-karîm til Deg, at Du er kjærere for meg enn mitt eget liv.» Da sa vår Mester, Profeten: «O ’Umar, nå er det i orden.»

Romalderen, datamaskiner,
så mange moderne redskaper,
alt har sin kilde i Koranen,
Du er en barmhjertighet, O Rasûlallah.
Du la vekt på erfaring,
på å lære kunnskap og vitenskap,
Du viste veien fremover,
Du er et lys, O Rasûlallah.
Den som elsker Deg, er vår venn,
uten Deg er verden trang for oss,
alt er skapt for Din skyld,
Du er en velsignelse, O Rasûlallah.
Fra Deg tok de alle tankene,
kunnskap, vitenskap og kunst,
øst og vest fikk nytte av dem,
Du er lederen, O Rasûlallah.
Alt Du sa, ble sannhet,
femten århundrer i forveien,
Du er Muhammed al-Amîn,
Du er rettferdig, O Rasûlallah.
I godhet, i rettferdighet,
i gavmildhet, i edelhet,
i barmhjertighet, i dyd,
er Du et forbilde, O Rasûlallah.

«Ingen av dere har fullkommen îmân før jeg er kjærere for ham enn hans eget liv.» Hadîth ash-sharîf