HVORDAN NAMÂZ UTFØRES

Hvordan en mann utfører namâz alene

For eksempel utføres sunnaten i morgennamâzen på følgende måte:

1- Du vender deg mot qiblaen. Føttene holdes parallelt, med fire fingres bredde mellom hælene. Tommelfingertuppene berører øreflippene, og håndflatene vender mot qiblaen. Etter at man i hjertet har sagt: «Jeg har til hensikt å utføre sunnaten i dagens morgennamâz for Allahs skyld, jeg har vendt meg mot qiblaen», sier man: «Allahu akbar» og legger høyre hånd over venstre under navlen. Høyre hånds tommel og lillefinger griper fast om venstre håndledd som en ring.

2- Uten at øynene tas bort fra stedet som hodet skal berøre i sajda (nedkastelse):

Du resiterer Subhânaka-bønnen.

Etter å ha resitert A‘ûdhu og Basmala resiterer du Sûrah al-Fâtiha.
Etter Fâtiha resiterer du, uten å si Basmala, en ekstra sûra, for eksempel Sûrah al-Fîl. Sier du Basmala, får du også thawâb for å overholde en mustahâb.

3- Etter å ha resitert den ekstra sûraen bøyer du deg til rukû‘ (bukker ved å legge hendene på knærne) og sier: «Allahu akbar». I rukû‘ sprer du fingrene og griper fast om knærne. Du holder ryggen og hodet rett i samme høyde. Du ser på føttene og sier: «Subhâna Rabbiyal-’azîm» tre ganger. Sier du det 5, 7, 9 eller 11 ganger, får du også thawâb for å overholde en mustahâb. 4- Du retter deg opp fra rukû‘ og sier: «Sami‘allahu liman hamidah». Mens du retter deg opp, skal du ikke dra opp buksene, og du skal ikke ta øynene bort fra stedet for sajda. Når man står helt oppreist, sier man: «Rabbanâ lakal hamd». (Denne oppreiste stillingen kalles qawma.) 5- Uten å bli stående lenge går du ned til sajda og sier: «Allahu akbar». Når du går ned til sajda, i rekkefølge:

Først settes høyre kne og så venstre kne, deretter høyre hånd og så venstre hånd i gulvet. Til slutt legges nesen og pannen i gulvet. b) Tærne bøyes mot qiblaen.

Hodet skal være mellom hendene. d) Fingrene skal være lukket. e) Håndflatene skal ligge mot gulvet; albuene skal ikke berøre gulvet. f) Du sier «Subhâna Rabbiyal-a‘lâ» minst tre ganger i sajdaen. Sier du det 5, 7, 9 eller 11 ganger, får du også thawâb for å overholde en mustahâb. Deretter:

6- Idet du sier «Allahu akbar», legger du venstre fot flatt på gulvet med tærne pekende mot høyre. Høyre fot skal stå oppreist med tærne i gulvet, bøyd mot qiblaen. Du sitter på lårene så lenge det tar å si «subhânallah» (men du sier det ikke), med håndflatene på knærne og fingrene lett åpne mot qiblaen.

«Allahu ta‘âlâ har befalt å utføre namâz fem ganger hver dag. Allahu ta‘âlâ har lovet å tilgi den som tar en god abdast og utfører disse fem namâzene i rett tid, og som fullfører deres rukû‘ og khushû‘. Til den som ikke gjør dette, har Han ikke gitt noe løfte. Om Han vil, tilgir Han ham, og om Han vil, straffer Han ham.» Hadîth ash-sharîf

7- Du sier: «Allahu akbar» og går ned i sajda igjen uten å sitte lenge på lårene. (Å sitte stille en stund mellom de to sajdaene kalles jalsa.) 8- Etter å ha sagt «Subhâna Rabbiyal-a‘lâ» minst tre ganger i sajda reiser man seg opp til den andre rak‘aten og sier «Allahu akbar». Når du reiser deg fra sajda, løfter du først pannen, så nesen, så venstre hånd og høyre hånd, og så venstre kne og høyre kne fra gulvet. 9- Stående sier du Basmala, Fâtiha og en ekstra sûra. Deretter bøyer du deg til rukû‘ og sier: «Allahu akbar».

10- Den andre rak‘aten (rak‘at er en enhet i namâz som består av handlinger som å stå, bukke og to ganger kaste seg ned) fullføres på samme måte som beskrevet for den første rak‘aten. Men etter den andre sajdaen reiser man seg ikke opp når man sier «Allahu akbar», men setter seg i stedet på lårene. a) Etter at du har resitert bønnene Attahiyyâtu, Allahumma salli, Allahumma bârik og Rabbanâ âtinâ, gir du salâm først til høyre og så til venstre og sier: «Assalâmu ’alaikum wa rahmatullah».

Etter dette sier du bønnen «Allahumma antas-salâm wa minkas-salâm tabârakta yâ dhal jalâli wal-ikrâm.»

Deretter reiser du deg opp, uten å snakke, og utfører de to rak‘atene av morgennamâzens fard på samme måte, men med niyyat for fard. Du skal ikke snakke mellom sunnat og fard eller mellom fard og sunnat. Selv om det ikke gjør namâzen ugyldig, minsker det thawâben for sunnaten.

Når du avslutter namâzen, sier du bønnen «Allahumma antas-salâm …» og resiterer istighfâr tre ganger fullt ut: «Astaghfirullalâhal‘azîm al-karîm allazî lâ-ilâha illâ huv al-hayyal-kayyûma ve atûbu ilayh.» Deretter resiterer du Âyat al-kursî og sier 33 tasbîh, «Subhânallah», 33 tahmîd, «Alhamdulillah», 33 takbîr, «Allahu akbar», og én tahlîl, «Lâ ilâha illallahu wahdahû lâ sharîkalah, lahulmulku wa lahulhamdu wa huwa ’alâ kulli shay’in qadîr.» Disse bønnene skal sies lavt. Det er bid‘at å si dem høyt. Deretter gjør man du‘â (bønn). Når man ber, løfter mennene armene rett opp i brysthøyde. Armene bøyes ikke i albuene. Håndflatene er åpne og vender mot himmelen. For på samme måte som qiblaen for namâz er Kâ‘ba, er qiblaen for du‘â himmelen. Etter du‘âen sier du âyat al-karîmaen «Subhâna Rabbika …» og stryker hendene forsiktig over ansiktet.

Hvordan andre namâzer utføres

Hvis namâzen har 3 rak‘ater (farden i kveldsnamâzen og witr-namâzen), utføres de to første rak‘atene som de to rak‘atene i morgennamâzen (unntatt Allahumma salli, Allahumma bârik og Rabbanâ âtinâ i den andre rak‘aten). I den tredje rak‘aten av kveldsnamâzen resiterer man bare Fâtiha, ingen ekstra sûra. I den tredje rak‘aten av witr-namâzen resiterer du etter Fâtiha også en ekstra sûra, og idet du sier takbîr, løfter du begge hendene opp til ørene og (etter igjen å ha grepet om venstre håndledd med høyre hånd) sier du bønnene som kalles Qunût. Etter rukû‘ og sajda i den tredje rak‘aten setter man seg.

Hvis namâzen har 4 rak‘ater, utføres de to første rak‘atene som de to rak‘atene i morgennamâzen (unntatt Allahumma salli, Allahumma bârik og Rabbanâ âtinâ i den andre rak‘aten). I den første sittingen i fard- og wâjib-namâzer og i den første sunnaten i middagsnamâzen sier du bare Attahiyyâtu-bønnen og reiser deg så opp. I den tredje og fjerde rak‘aten av fard-namâzer resiteres bare Fâtiha; man sier ikke en ekstra sûra. I den første sittingen i ghayr al-muakkad sunnat-namâzer (sunnaten i ettermiddagsnamâzen og den første sunnaten i nattnamâzen) sies Allahumma salli og Allahumma bârik etter Attahiyyâtu. I den tredje rak‘aten resiteres Subhânaka, A‘ûdhu og Basmala og Sûrah al-Fâtiha. I den tredje og fjerde rak‘aten resiteres en ekstra sûra etter Fâtiha. Etter rukû‘ og sajda i den fjerde rak‘aten setter man seg. I den siste sittingen i namâzer som har 3 eller 4 rak‘ater, gir man etter å ha resitert Attahiyyâtu, Allahumma salli, Allahumma bârik og Rabbanâ âtinâ salâm først til høyre og sier «Assalâmu ’alaikum wa rahmatullah», og så til venstre og sier «Assalâmu ’alaikum wa rahmatullah». Etter salâm sier du bønnen: «Allahumma antas-salâm wa minkas-salâm tabârakta yâ dhal jalâli wal-ikrâm.»

Andre nâfila-namâzer som utføres med 4 rak‘ater, utføres som ghayr al-muakkad sunnater.

Hvordan en kvinne utfører namâz alene

En kvinne som utfører en namâz alene, for eksempel sunnaten i morgennamâzen, utfører den slik: Hun tildekker seg fra topp til tå slik at kroppens form ikke synes. Bare hendene og ansiktet er utildekket. Hun sier de samme sûraene og bønnene i namâz som en mann som utfører namâz alene, slik det er beskrevet tidligere. Forskjellene er: a) Kvinner løfter ikke hendene opp til ørene slik menn gjør. De løfter begge hendene opp i skulderhøyde og gjør niyyat (hendene er her verken åpne eller lukket, men holdes naturlig), uten å ta hendene ut av ermene. Deretter sier de takbîr, legger høyre håndflate over venstre hånd på brystet og begynner sin namâz.

Når kvinner bøyer seg til rukû‘, lar de ikke føttene berøre hverandre. De legger hendene på knærne; de griper ikke om knærne og sprer ikke fingrene, men holder dem samlet. De holder ikke ryggen, hodet, bena eller armene helt rette.

I sajda legger kvinner underarmene på gulvet med armene inntil sidene. Magen og lårene berører hverandre. d) Kvinner sitter på setet i sittestillingene. Lårene skal være tett inntil hverandre. Føttene skal stikke ut på høyre side. De legger hendene på lårene og holder fingrene samlet.

Når kvinner gjør du‘â, strekker de ikke armene fremover; de holder håndflatene mot ansiktet. Den beste måten for en kvinne å tildekke seg på når hun utfører namâz, er å bære et hodeplagg som er stort nok til å dekke også hendene, og et vidt skjørt som er langt nok til å dekke også føttene.

Et eksempel på en bønn som resiteres etter namâz

«Alhamdulillahi Rabbil‘âlemîn. Assalâtu wassalâmu alâ Rasûlinâ Muhammadin wa Âlihî wa Sahbihî ajma‘în. Yâ Rabbî! Ta imot den namâzen jeg har utført! Velsign meg med khayr (godhet) i min âkhir (mine siste levedager) og i min ’âqibat (mitt endelikt). Velsign meg med å kunne si Kalima at-tawhîd i mitt siste åndedrag. Velsign mine døde med Din ’afw og maghfirat (tilgivelse og nåde). Allâhummaghfir warham wa anta khayrur-râhimîn. Tavaffanî Musliman wa alhiqnî bis-sâlihîn. Allâhummaghfirlî wa li-wâlidayya wa li-ustâziyya wa lil-mu’minîna wal mu’minât yawma yaqûmul hisâb. Yâ Rabbî! Beskytt meg mot shaytans ondskap, mot fienders ondskap og mot min egen nafs al-ammâras ondskap! Gi vårt hjem godhet og halâl og velsignet levebrød! Gi muslimene frelse! Gjør muslimenes fiender elendige og ødelagte! Hjelp med Din guddommelige hjelp de muslimene som gjør jihâd mot de vantro! Allâhumma innaka ’afuwwun karîmun tuhib-bul ’afwa fa‘fu ’annî. Yâ Rabbî! Gi helbredelse til de syke blant oss, og lindring til dem blant oss som har det vanskelig! Allâhumma innî as’aluka sihhata wal-âfiyata wal-amânata wa husnal-khulqi war-ridâa bil-qadari bi-rahmatika yâ erhamer-râhimîn. Yâ Rabbî! Gi et velsignet liv, god moral, sunn forstand, helse, âfiyat (velvære), hidâyat (rett veiledning) og istiqâmat (å være på den rette, sanne veien som Allahu ta‘âlâ liker) til mine foreldre, mine barn, mine slektninger, mine venner og alle mine brødre i religionen! Âmîn. Wal-hamdulil-lâhi Rabbil‘âlemîn. Allâhumma salli ’alâ sayyidinâ Muhammadin wa ’alâ Âl-i Muhammad, kamâ sallay-ta ’alâ Ibrâhîma wa ’alâ Âl-i Ibrâhîm, innaka hamîd-un-Mejîd. Allâhumma bârik ’alâ Muhammadin wa ’alâ Âl-i Muhammad, kamâ bârakta ’alâ Ibrâhîma wa ’alâ Âl-i Ibrâhîm, innaka hamîd-un-Mejîd. Allâhumma Rabbanâ âtinâ fid-dunyâ hasanatan wa fil âkhirat-i hasanatan wa qinâ ’azâban-nâr birahmatika yâ Erhamer-râhimîn. Wal-hamdulil-lâhi Rabb-il‘âlemîn. Astaghfirullah, astaghfirullah, astaghfirullah, estaghfirullahal‘azîm al-karîm al-lezî lâ ilâha illâ huw al-Hayy-al-Qayyûma wa atûbu ilaih.»

«Allahu ta‘âlâ tar ikke imot namâzen til en person som har namâz-gjeld, det vil si namâzer som er blitt til qadâ, eller som bærer klær (jilbâb) som er harâm.» Hadîth ash-sharîf

Namâzens wâjiber

Namâzens wâjiber er: 1- Å si Sûrah al-Fâtiha.

2- Å si en ekstra sûra eller minst tre korte âyater etter Fâtiha. 3- Å si Fâtiha før den ekstra sûraen.

4- Å si Fâtiha og den ekstra sûraen i første og andre rak‘at av fard-namâzer og i hver rak‘at av sunnat- og wâjib-namâzer.

5- Å gjøre de (to) sajdaene den ene rett etter den andre. 6- Å sitte så lenge som tashahhud i den andre rak‘aten av namâzer som har tre eller fire rak‘ater. Å sitte i den siste rak‘aten er fard. 7- Ikke å sitte lenger enn tashahhud i den andre rak‘aten. 8- I sajda å legge både nesen og pannen mot gulvet. 9- Å si Attahiyyâtu-bønnen i sittestillingen i den siste rak‘aten. 10- Å overholde ta‘dîl al-arkân, det vil si å være i ro så lenge det tar å si «Subhânallah». 11- Å si «Assalâmu ’alaikum wa rahmatullah» ved slutten av namâzen. 12- Å si qunût-bønnen i den tredje rak‘aten av witr-namâzen. 13- Å si takbîr i Eid-namâzene. 14- At imâmen resiterer høyt i morgennamâzen, fredagsnamâzen, Eid-namâzene, tarâwîh og witr, og i de to første rak‘atene av kveldsnamâzen og nattnamâzen. 15- For imâmen, og for en person som utfører namâz alene, er det wâjib å resitere med en nesten uhørlig hvisking i fard-delen av middagsnamâzen og ettermiddagsnamâzen, i den tredje rak‘aten av kveldsnamâzen og i den tredje og fjerde rak‘aten av nattnamâzen. Der hvor det er wâjib for imâmen å resitere høyt, er det tillatt for en person som utfører namâz alene, å resitere enten høyt eller lavt. Fra morgennamâzen på Arafa-dagen, det vil si dagen før Eid al-Qurbân, til og med ettermiddagsnamâzen på den fjerde dagen, i alt tjuetre namâzer, er det wâjib for alle å si Takbîr at-tashrîq (Allahu akbar, Allahu akbar. Lâ ilâha illallahu wallahu akbar. Allahu akbar wa lillâhil-hamd) én gang straks etter salâm i hver namâz som er fard.

Sajda as-sahw (sajda på grunn av forglemmelse og feil)

Når en person som utfører namâz, med vilje eller ved en forglemmelse utelater noe som er fard i namâzen, blir namâzen hans ugyldig. Utelater han en av namâzens wâjiber ved en forglemmelse, blir namâzen ikke ugyldig, men han må gjøre sajda as-sahw. En person som med vilje unnlater å gjøre en påkrevd sajda as-sahw, eller som med vilje utelater en av namâzens wâjiber, må utføre den namâzen på nytt. Dette er wâjib. Gjør han det ikke, blir han syndig. Å utelate en sunnat krever ikke sajda as-sahw. Sajda as-sahw gjøres når en fard blir forsinket eller gjentatt, eller når en wâjib blir utelatt, endret, gjentatt eller forsinket. Blir flere sajda as-sahw nødvendige i en namâz, er det nok å gjøre sajda as-sahw én gang. Når imâmen gjør en feil i namâzen og gjør sajda as-sahw, må også jamâ‘aten gjøre det. Gjør en person i jamâ‘aten en feil, gjør han ikke sajda as-sahw atskilt fra imâmen.

For å gjøre sajda as-sahw sier man Attahiyyâtu, gir salâm til den ene siden, gjør så to sajdaer og setter seg, og fullfører namâzen ved å si bønnene Attahiyyâtu, Salli og bârik og Rabbanâ i sittestillingen. Sajda as-sahw kan også gjøres etter at man har sagt Salli og bârik og gitt salâm til én eller begge sider, eller uten å gi salâm i det hele tatt.

Ting som krever sajda as-sahw

Å reise seg der man skal sitte. Å sette seg der man skal reise seg. Å resitere lavt der man skal resitere høyt. Å resitere høyt der man skal resitere lavt. Å resitere fra Koranen al-karîm der man skal si en bønn. Å si en bønn der man skal resitere fra Qur’ân al-karîm. For eksempel å si Attahiyyâtu-bønnen i stedet for Sûrah al-Fâtiha, eller å si Sûrah al-Fâtiha der man skal si Attahiyyâtu. I så fall er Fâtiha blitt utelatt. Å gi salâm før man har fullført namâzen.

Ikke å si den ekstra sûraen etter Sûrah al-Fâtiha i første og andre rak‘at av fard-namâzer, men å si den i tredje og fjerde rak‘at. Ikke å si den ekstra sûraen etter Sûrah al-Fâtiha i de to første rak‘atene. Å utelate de wâjib takbîrene i Eid-namâzene. Å utelate Qunût-bønnen i witr-namâzen.

Namâzens sunnater

1- Å løfte begge hendene opp til ørene mens man sier iftitâh-takbîren (å si Allahu akbar når man begynner namâzen). Kvinner løfter begge hendene opp i skulderhøyde.

2- Å vende håndflatene mot qiblaen når hendene er løftet.

«Den som utfører namâz, har bygget religionens bygning. Den som ikke utfører namâz, har revet ned sin religion. Namâz er mu‘minens mi‘râj.» Hadîth ash-sharîf

3- Å gripe om venstre håndledd med høyre hånd etter å ha sagt takbîren.

4- Å legge høyre hånd over venstre.

5- At menn legger hendene under navlen, og at kvinner legger hendene på brystet. 6- Å resitere «Subhânaka» etter iftitâh-takbîren. 7- At imâmen, eller en person som utfører namâz alene, sier «A‘ûdhu» (A‘ûdhu billâhi minash-shaytânirrajîm). 8- Å si «Basmala». 9- Å si «Subhâna Rabbiyal-’azîm» tre ganger i rukû‘. 10- Å si «Subhâna Rabbiyal-a‘lâ» tre ganger i sajda. 11- Å resitere salawât-bønnene «Allahumma salli …» og «Allahumma bârik …» i den siste sittingen.

12- Å vende hodet til høyre og så til venstre og se på skuldrene mens man gir salâm (sier Assalâmu ’alaikum wa rahmatullah) ved slutten av namâzen.

13- At imâmen i alle namâzer unntatt fredagsnamâzen og Eid-namâzene resiterer i den første rak‘aten dobbelt så mye som det han skal resitere i den andre rak‘aten.

14- At imâmen og den som ber alene, sier «Sami‘Allahu liman hamidah» mens de retter seg opp fra rukû‘.

15- Å si «Rabbanâ lakal hamd» når man står oppreist etter rukû‘.

16- I sajda å holde fingrene tett sammen (det vil si uten mellomrom mellom dem) og bøye tærne slik at tuppene vender mot qiblaen. 17- Å si «Allahu akbar» når man går ned til rukû‘ og sajdaene, og når man reiser seg fra sajdaene. 18- Å legge hendene og knærne mot gulvet. 19- Å holde hælene fire fingres bredde fra hverandre i qiyâm, men samlet i rukû‘, qawma og sajda. 20- Å si «Âmîn» lavt etter Fâtiha, å si Allahu akbar før rukû‘, å spre fingrene og legge hendene på knærne i rukû‘, å si Allahu akbar før sajda, å holde høyre fot oppreist mens man sitter på venstre fot, å sitte mellom de to sajdaene. I kveldsnamâzen resiteres korte sûraer.

I morgennamâzen gjøres den første rak‘aten lengre enn den andre. Den som følger imâmen i jamâ‘at, resiterer ikke Fâtiha og den ekstra sûraen. Men han resiterer Subhânaka og sier takbîrene. Han resiterer tahiyyât og salawât ash-sharîfa.

Namâzens mustahâber

1- Å se på stedet for sajda under qiyâm. 2- Å se på føttene i rukû‘.

3- I sajda å se på stedet der nesen er plassert. 4- I sittestillingen å se på knærne.

5- At de âyatene man resiterer etter Sûrah al-Fâtiha, er lange i morgennamâzen og middagsnamâzen og korte i kveldsnamâzen. 6- At de som følger imâmen, sier takbîr med en nesten uhørlig hvisking.

7- Å spre fingrene og legge dem på knærne i rukû‘.

8- Å holde hodet og nakken rett i samme høyde i rukû‘.

9- Å sette først høyre kne og så venstre kne i gulvet når man går ned til sajda. 10- Å utføre sajda mellom de to hendene.

11- I sajda å sette ned nesen før pannen. 12- Å dekke munnen med baksiden av venstre hånd når man gjesper i namâz.

13- At menn i sajda holder albuene løftet fra gulvet. Kvinner legger armene mot gulvet. 14- At menn i sajda holder armene og lårene borte fra magen. 15- Å bli i ro i rukû‘ og i sajda så lenge det tar å si tre tasbîh.

16- Å løfte hendene fra gulvet i sajda etter å ha løftet hodet.

17- Å løfte knærne etter å ha løftet hendene.

18- I sittestillingen å legge hendene på lårene med fingertuppene ved kanten av knærne, rett mot qiblaen. Fingrene skal ikke bøyes eller beveges.

19- Å vende hodet når man gir salâm til høyre og til venstre. 20- Å se på skuldrene når man gir salâm til høyre og til venstre.

Namâzens makrûher

1- Det er makrûh å utføre namâz med et klesplagg lagt over skuldrene i stedet for å ha det ordentlig på. 2- Når du går ned til sajda, er det makrûh å dra opp de hengende delene av klærne eller buksebena.

3- Det er makrûh å begynne namâz med de hengende delene av kjortelen eller ermene (eller mansjettene) brettet opp. 4- Unyttige bevegelser er makrûh. 5- Det er makrûh å utføre namâz i arbeidsklær (som er fete og skitne), eller i klær som man ikke ville ha gått i hvis man skulle møte sine overordnede.

6- Det er makrûh å ha noe i munnen som ikke hindrer en i å resitere Koranen al-karîm korrekt. Hvis det hindrer en i å uttale Qur’ân al-karîm korrekt, blir namâzen ugyldig. 7- Det er makrûh (for menn) å utføre namâz barhodet.

8- Det er makrûh å begynne namâz når man må late vannet, må på do eller må slippe luft. 9- Under namâz er det makrûh å feie bort stein eller jord fra stedet for sajda med hånden.

«Gode nyheter til dem som utfører sin tilbedelse med ikhlâs! De er hidâyatens (veiledningens) stjerner. De fjerner mørket som fitnaene forårsaker.» Hadîth ash-sharîf

10- Det er makrûh å knekke fingrene når man begynner namâz eller under namâz.

11- Det er makrûh å legge hånden på siden (flanken) under namâz.

12- Det er makrûh å vende hodet (ansiktet) rundt, og tanzîhî makrûh å se seg omkring ved å vende øynene. Vender man brystet bort fra qiblaen, blir namâzen ugyldig.

13- I tashahhud (å sitte og resitere visse bønner under namâz) er det makrûh å sitte som en hund, det vil si å sitte på setet med lårene reist opp og knærne mot brystet.

14- At menn legger underarmene på gulvet i sajda. 15- Å utføre namâz med ansiktet mot en persons ansikt, eller mot ryggen til folk som snakker høyt.

16- Å besvare noens hilsen med hånden eller hodet. 17- Å gjespe, både utenfor namâz og under namâz. 18- Å lukke øynene mens man utfører namâz. 19- At imâmen står inne i mihrâben. For prester leder andre i tilbedelse fra et eget rom. Mihrâb er nisjen i qibla-veggen i en moské. Det er ikke makrûh for imâmen å gjøre sajda inne i mihrâben hvis føttene hans er utenfor den. Et menneske regnes for å være der føttene står. Hvis imâmen for den første jamâ‘aten i en moské ikke leder namâzen i mihrâben, er det makrûh.

20- Det er tanzîhî makrûh for imâmen å stå alene på et sted en halv meter høyere enn jamâ‘aten. 21- Det er også tanzîhî makrûh for imâmen å stå alene på et lavere sted. 22- Å stå i raden bak mens det er plass i raden foran, eller å stå alene bak raden når det ikke er plass i raden. 23- Å utføre namâz i klær som har bilde eller bilder av levende vesener på seg.

24- Hvis et bilde av et levende vesen er tegnet på veggen, eller er laget på et stoff eller papir som er hengt opp eller satt på veggen, over hodet, foran eller rett til høyre eller venstre for den som utfører namâz, er det makrûh. Et bilde av korset er som et bilde av et levende vesen.

25- Det er makrûh å utføre namâz vendt mot en ild med flammer. 26- Å telle med hånden de âyatene eller tasbîhene man sier i namâz. 27- Å utføre namâz innhyllet i ett klede fra hode til fot.

28- Å utføre namâz med en turban viklet rundt hodet og toppen av hodet bar.

29- Å utføre namâz med munnen og nesen tildekket. 30- Å harke opp slim fra halsen uten nødvendighet. 31- Det er makrûh å bevege hånden en eller to ganger. 32- Å utelate en av namâzens sunnater.

33- Uten darûrat (tvingende grunn) er det makrûh å begynne namâz med barnet sitt på armen.

34- Uten darûrat er det makrûh å utføre namâz med ansiktet vendt mot ting som opptar hjertet og fjerner khushû‘, som pyntede ting, spill, musikkinstrumenter eller mat man har lyst på. 35- Å lene seg mot en vegg eller en søyle når man utfører fard-namâz, uten en ’udhr. 36- Å løfte hendene opp til ørene når man bøyer seg til rukû‘ eller retter seg opp fra rukû‘.

37- Å fullføre qirâat etter at man har bøyd seg til rukû‘.

38- Å legge ned eller løfte hodet i sajdaene og rukû‘ før imâmen gjør det.

39- Å utføre namâz på steder som kan være najs. 40- Å utføre namâz med ansiktet mot en grav.

41- Det er makrûh ikke å sitte i samsvar med sunnat i tashahhud (sittestillingene).

42- Det er makrûh i den andre rak‘aten å resitere tre âyater mer enn i den første rak‘aten.

43- I den andre rak‘aten å resitere igjen den âyaten man resiterte i den første rak‘aten, eller å resitere en âyat som kommer før den. Gjør man det av forglemmelse, er det ikke makrûh.

44- Å hoppe over en sûra når man resiterer.

Ting som er makrûh å gjøre utenfor namâz

1- Det er tahrîmî makrûh å vende forsiden eller ryggen mot qiblaen når man gjør sitt fornødne på toalettet eller andre steder, eller når man renser seg (istinjâ) etterpå. 2- Å gjøre sitt fornødne vendt mot solen eller månen.

3- Å holde et lite barn vendt mot en av disse retningene for at det skal gjøre sitt fornødne, er makrûh for den voksne som holder barnet. På samme måte er det harâm for den voksne å få et lite barn til å gjøre noe som er harâm for voksne.

4- Å strekke bena, eller det ene benet, mot qiblaen uten en god grunn. 5- Å strekke bena mot en mushaf (en bok som Koranen al-karîm er skrevet i) eller mot religiøse bøker. Er de plassert høyere, er det ikke makrûh.

Ting som gjør namâzen ugyldig

1- Å hoste eller kremte uten en god grunn gjør namâzen ugyldig.

2- Det gjør namâzen ugyldig å si «Yerhamukallah» til en person som nyser. 3- Hvis en person som utfører namâz alene, hører imâmen i en jamâ‘at i nærheten gjøre en feil i resitasjonen av Koranen al-karîm og gjør imâmen oppmerksom på feilen, blir hans namâz ugyldig. Hvis imâmen retter seg etter denne personens påminnelse og resiterer Qur’ân al-karîm slik, blir også imâmens namâz ugyldig. 4- Hvis en person sier «Lâ ilâha illallah» mens han utfører namâz, og hensikten hans er å svare noen, blir namâzen hans ugyldig. Er hensikten hans å gjøre kjent at han er i namâz, blir namâzen hans ikke ugyldig. 5- Å blotte sine awrat-deler.

«Gjør sajda på bakken hvis du kan! Kan du ikke bøye deg ned til bakken, så løft ikke noe opp til ansiktet for å gjøre sajda på det! Utfør namâz med îmâ, og bøy deg mer for sajda enn for rukû‘!» Hadîth ash-sharîf

6- Gråt på grunn av smerte eller en annen sorg gjør namâzen ugyldig. (Gråter man fordi Jannah eller Jahannam blir nevnt og man tenker på dem, blir namâzen ikke ugyldig.) 7- Å besvare en hilsen med hånden eller tungen gjør namâzen ugyldig.

8- Hvis en person som ikke har mer enn fem namâzer som er blitt til qadâ, under namâzen kommer på at han ikke har utført en tidligere namâz, blir namâzen hans ugyldig.

9- Hvis en person under namâz gjør en slik bevegelse eller handling at den som ser ham, tror at han ikke utfører namâz, blir namâzen hans ugyldig. 10- Å spise eller drikke under namâz. 11- Å snakke under namâz.

12- Å rette en feil gjort av en annen enn den imâmen man følger, gjør namâzen ugyldig (for den som retter). 13- Å le under namâz.

14- Å stønne eller si «Å!» og lignende gjør namâzen ugyldig.

FORKLARING: Namâz på stol er ikke gyldig

Å utføre namâz sittende eller med îmâ

En person som ikke kan stå på grunn av smerte i et av lemmene, eller som tar skade eller blir svimmel hvis han står, utfører også fard-namâzene sittende. Han bøyer seg til rukû‘ og legger hodet på gulvet for sajda. For en person som kan stå en liten stund ved å lene seg mot en vegg, en søyle eller et menneske, er det fard å si (iftitâh-)takbîren stående og å bli stående så lenge det tar å resitere så mye. Det er makrûh å lene seg mot noe mens man utfører fard uten en ’udhr (grunn, unnskyldning). Er det en ’udhr, er det ikke makrûh. Det er ikke tillatt å utføre namâz liggende med îmâ hvis man kan stå ved å lene seg mot noe, eller kan sitte. En person som ikke kan sitte i den riktige sittestillingen for namâz, sitter slik han vil. Han kan lene seg mot en pute eller noe annet.

Hvis en gravid kvinne eller en syk person kan reise seg ved å sette noe som et lite bord på sin høyre og venstre side og støtte seg på det, må de utføre namâz på denne måten.

En syk person som ikke kan sitte på gulvet selv ved å lene seg mot noe eller ved at noen holder ham, må utføre namâz liggende på ryggen. Han strekker føttene mot qiblaen. Han legger en pute under hodet, slik at ansiktet vender mot qiblaen, eller han ligger på høyre eller venstre side med forsiden av kroppen mot qiblaen. Han gjør tegn med hodet for rukû‘ og sajda (dette kalles îmâ). En syk person ved full bevissthet som ikke kan utføre namâz selv med îmâ i mer enn en dag, gjør ikke qadâ av noen av dem; så lenge denne tilstanden varer, er namâz ikke fard for en slik person. Det samme gjelder en person som på grunn av sykdom eller av en grunn han ikke selv er skyld i, er bevisstløs eller så omtåket at han glemmer antallet sajdaer eller rak‘ater, i en periode som omfatter mer enn fem namâzer. En person som blir bevisstløs eller omtåket av alkohol eller medisiner, må gjøre qadâ av alle namâzene han ikke har utført.

Det er ikke tillatt å utføre namâz sittende på noe høyt, som en stol, med bena hengende ned. Den namâzen blir ikke godtatt. For det finnes ingen darûrat for å sitte på en stol. Den som kan sitte på en stol, kan også sitte på gulvet; derfor må den som kan sitte på gulvet, utføre namâz sittende på gulvet.

Hvis en syk person ikke kan reise seg fra gulvet etter namâz, men lett kan reise seg fra en stol, skal noen hjelpe ham opp fra gulvet. Eller den syke kan utføre namâz sittende på en seng med bena strakt mot qiblaen (også på sengen) uten å la føttene henge ned. Etter namâz kan han la føttene henge ned fra den ene siden av sengen og reise seg slik han ville gjort fra en stol. Eller han kan sitte på en stol, men sette en annen stol eller et lavt bord foran seg og legge føttene opp på det. Etter namâz kan han ta føttene ned fra stolen eller bordet og reise seg.

Ting man må være oppmerksom på når man utfører namâz sittende eller med îmâ

Hvis en person kan gjøre sajda, begynner han namâzen stående. Han resiterer og gjør rukû‘ så lenge han kan stå. Den som ikke kan stå i det hele tatt, begynner namâzen sittende. Han sitter på knærne og utfører namâzen ved å gjøre sajdaene. Å utføre namâz på denne måten kalles å utføre namâz sittende.

Når han utfører namâz sittende, legger han hendene under navlen i qiyâm (kvinner legger dem på brystet). Iqâmat sier han stående hvis han har begynt namâzen stående; utfører han namâzen sittende eller med îmâ, sier han den sittende. Hvis en person ikke kan gjøre sajda, utfører han namâz med îmâ. Det vil si at han sitter slik det er lettest for ham, enten på knærne eller med bena i kors. Kan han ikke sitte slik, strekker han bena mot qiblaen.

Han sier iftitâh-takbîren sittende. Han bøyer kroppen litt for rukû‘ og litt mer for sajda. Kan en person ikke bøye kroppen, bøyer han hodet på samme måte og utfører dermed namâzen med îmâ. I qiyâm ser han på føttene, og når han sitter, ser han i fanget. Når de utfører namâz med îmâ, legger mennene hendene sammen under navlen i qiyâm (kvinner legger hendene på brystet). Når de bøyer seg litt for rukû‘, legger de hendene på knærne. For sajda bøyer de seg litt mer og legger hendene på knærne eller litt foran dem. Når de sier Attahiyyâtu, legger de hendene på lårene slik de gjør i vanlig namâz. Når de gir salâm, ser de på skuldrene. Å utføre namâz på denne måten kalles å utføre namâz med îmâ.

Det finnes ikke noe som heter îmâ med øynene. Hvis en person ikke kan bøye hodet i en dag (24 timer), er namâz ikke fard for ham; han trenger heller ikke gjøre qadâ.

Når en person utfører namâz stående i jamâ‘at, er det stedet der føttene er, som teller. Hvis ens hæler kommer foran imâmens hæler, er namâzen ikke sahîh. Men slik er det ikke når man utfører namâz med îmâ. Da er det ikke hælene, men stedet der hodet er, som teller. Hvis hodet til den som utfører namâz med îmâ, er bak imâmens hode eller på linje med det, er namâzen hans sahîh, selv om bena hans kommer foran imâmens føtter. [Ibn Âbidîn] Den som utfører namâz stående, kan følge en imâm som sitter, men ikke en imâm som utfører namâz med îmâ.

De som elsker Deg, skal brenne av kjærlighet til Deg, O Rasûlallah,
de skal drikke Din kjærlighets vin og få sin tørst slukket, O Rasûlallah.
Den som elsker Deg, har lagt sitt liv på Din vei,
Du er solen i de to verdener, O Rasûlallah.
Gi Din shafâ‘at til dem som elsker Deg,
Du er livet i de troendes kropper, O Rasûlallah.
Jeg er forelsket i dette ansiktet, jeg er nattergalen i denne rosehagen,
de som ikke elsker Deg, skal brenne i ilden, O Rasûlallah.
Subhân har elsket Deg, Du er blitt sultan over alle,
måtte mitt liv bli ofret på Din vei, O Rasûlallah.
Dervish Yûnus’ sjel, Du er shafâ‘atens kilde,
Du er de to verdeners Sultan, O Rasûlallah!